hits
  • 01.01.2018, 15:31

Når barnet ser noe du ikke kan se


Jeg må jo starte dette blogginnlegget med å ønske alle gamle, og nye lesere et hjertlig godt nyttår. Måtte det bringe deg lykke i helse, kjærlighet, jobb og vennskap. Dette året har vært et helt fantastisk (mitt favoritt ord), spesielt år for meg og familien min. Gode ting, og vonde ting. Det har vært skilsmisser,  og alvorlig sykdom. Men også familie gjenforeninger, og et vidunderlig nytt familiemedlem. Vår kjære Nikola som meldte sin ankomst 27/10 var det store høydepunktet, selvfølgelig. For de som lurer, så elsker Tilia den nye tilværelsen som storesøster. Noe som for meg som mamma er helt magisk å se.

Det ble dessverre ikke tatt så mange bilder i går, og ingen av min hustand samlet, så slenger med et av meg og lillesøsteren min Eowyn fra middagen (mobilkvalitet). Jeg har akkurat farget håret mitt, og har derfor en kjempe fin kant midt i panna. Gratulerer til meg.

Jeg har i natt klart å lande på den endelige bloggplattformen, bestemt meg for design, og har laget meg en liste med nyttårsforsett som inneholder blandt annet det at jeg skal dele hverdagen min med dere, minium en gang om dagen. Dette blir spennende, og jeg gleder meg til å dele hverdagen min med dere igjen (etter litt over et års pause.) Jeg har prøvd å få lastet inn noen av kladdene til innleggene jeg laget mens jeg var gravid, slik at dere kan se litt hva jeg har drevet med den siste tiden. Jeg har også en hel haug med bilder fra året som har vært som jeg skal få lagt ut! Bloggen kommer hovedsaklig til å handle om min hverdag, og ting jeg interesserer meg i.

Hvis du ser noen bilder du tenker er veldig fine, så kan jeg garantere deg at det er min lillesøster, Hege som har tatt de. Hun er selvstendig næringsdrivende, og er blitt en kjempe dyktig fotograf. Zaars fotografi på facebook, du finner siden hennes her. Hvor heldig er jeg da? 

Tilbake til overskriften. Nikola er nå litt over 2 måneder gammel, og han er en relativt rolig gutt. Men den siste tiden så har jeg lagt merke til at det er steder ute, og hos noen bestemte andre han ikke liker å være. Han titter veldig rundt, og klarer ikke finne roen. Det er akkurat som om han ser noen/noe som ikke er der. Han blir rett og slett hysterisk til slutt. Så med en gang du går ut fra rommet, over i ett annet rom, så blir han helt rolig. Jeg synes det er så merkelig. Er det noen andre som har opplevd lignende?

Jeg har faktisk bodd i en leilighet som spøkte da Tilia var liten. Det var så ille, at jeg til slutt måtte flytte derifra.

Nå sover guttene mine, og jeg venter på at Tilia skal komme hjem fra Espen. Når hun kommer så skal jeg faktisk spør henne, om hun husker noe spesielt fra da vi bodde der. Hmm! Jeg skal fortelle dere hvordan det går, og ikke minst de skremmende hendelsene som fant sted da vi bodde der. Tuddelu, enn så lenge!

Hege

01.01.2018 kl. 15:57
Du er god du. Gleder meg til dette året med dere!💛

Marthe Zaar Henriksen

01.01.2018 kl. 23:14
Hege: ja, det skal bare gå oppover herifra ????

Hege

01.01.2018 kl. 23:23
Det skal det 😍

Marthe Zaar Henriksen

01.01.2018 kl. 23:48
Hege: var hjerte på slutten, men ble spørsmål tegn! <3 love You

Katrine

01.01.2018 kl. 23:23
Fint innlegg. Håper dere har hatt en fin jul. Godt nytt år til deg

Marthe Zaar Henriksen

01.01.2018 kl. 23:48
Katrine: tusen takk! Det håper jeg du også har hatt <3 stor nyttårs klem fra meg

Hege

02.01.2018 kl. 09:59
Love you too 💛

Marthe Zaar Henriksen

02.01.2018 kl. 12:24
Hege: kjærlighet!! <3

Renate Zaar

02.01.2018 kl. 22:18
Godt nytt år, og gratulerer så mye med lille nurket som kom for en liten stund siden😍 En fin familie er dere❣️

Marthe Zaar Henriksen

03.01.2018 kl. 08:38
Renate Zaar: gledelig nyttår Renate :) tusen takk for det! Håper alt står bra til med deg og dine
Marthe Zaar Henriksen

Living the dream as a mum of two, Graphic Designer, Waitress at the worlds best tapas restaurant, Part of the clothing store "Days like this", and a storyteller. Choosing the positive side of life. Based in Arendal, Norway

Search

Bloggdesign